Kapp og svinn i fliskalkylen: forklar forskjellen mellom behov og kjøp

Et prosjekt har et beregnet hovedareal, mens innkjøpet må følge praktisk plan, valgt produkt og pakning. Forskjellen mellom de to tallene bør kunne forklares. Netto mengde, planlagt innkjøp og faktisk forbruk er forskjellige størrelser, og alle tre kan være relevante for eierens økonomiske oppfølging.

Behold beregningsgrunnlaget

Nødvendig materialmengde og praktisk oppdeling må vurderes faglig for den konkrete løsningen. Det finnes ikke ett økonomisk prosentpåslag som denne guiden kan fastsette som teknisk riktig for alle flisoppdrag. Noter hvilket grunnlag bedriften faktisk har brukt og hvilken versjon produktvalget gjelder.

I et konstruert eksempel er netto beregnet behov 40 enheter i den interne modellen, mens planlagt bestilling er 46. Differansen på seks må forklares av de faktiske forutsetningene. Hvis fire blir liggende ubrukt, er det ikke automatisk bevist at hele opprinnelige beregningen var feil. Pakning, endret omfang og avklart rest kan spille inn.

Følg hendelsene hver for seg

Les materialbestilling og parti og restpaller og retur. Ikke trekk en forventet retur fra prosjektet som om den allerede var endelig kreditert.

Unngå to forskjellige lønnsomhetsbilder

Hvis første prosjekt bærer hele innkjøpet og neste prosjekt bruker rest uten registrering, kan begge se misvisende ut. Avklar en konsistent fordeling med regnskapsfører. Det skal være mulig å forstå hva som skjedde, uten å gjøre en intern materialflytting til et nytt kundekrav.

Prosjektregnskap for deljobber gir en videre modell. Aiak kan bidra til regnskapsdelen.

Endre rutinen med riktig begrunnelse

Etter prosjektet undersøker du forskjellen mellom beregning og faktisk hendelse. Et annet kundemateriale, feil pakningsgrunnlag og sviktende mottak trenger forskjellige tiltak. Et større standardpåslag kan gi tilsynelatende trygghet, men løser ikke at bedriften mister oversikt over hvor materialene faktisk blir brukt eller hvorfor et ekstra kjøp oppstår.